Mange kvinner har i oppveksten en bestevennine og disse øker fellesskapet ved å snakke sammen (gjerne om følelser). Slik lærer kvinner å forsterke nærhet og fellesskap.
I guttemiljøer er språket ofte brukt til å etabler og kjempe for posisjoner - skape en rangordning mellom guttene. Slik lærer menn å posisjonere seg.
Mannens lesing av avisen ved frokostbordetkan være uttrykk for en vane eller at han ikke har behov for å eller er vant til å uttrykke alle sine tanker og følelser etter hvert som de kommer. En kvinne som kanskje har behov for å øke fellesskapssølelsen med mannen ved å snakke, kan oppleve avisen som en ugjennomtrengelig mur for kommunikasjon ved frokostbordet.
Tannen skriver også at mannens typiske måte å kommunisere på gjerne er å informere (som jeg gjør i denne teksten!). På denne måten opphøyer han seg til den som vet noe og som forteller det til de som ikke vet. Altså en måte å bygge posisjon eller lage rangstiger på.
Kvinner snakker om sine følelser og forventer / ønsker at den hun snakker med skal vise forståelse og gjerne nevne et lignende selvopplevd eksempel. En løsningsorientert mann kan i stedet finne på å fortelle løsningen på problemet. Slik opphøyer han seg selv til å være den som har løsningen mens hun er den som har problemet. Slik får hun ikke bekreftet eller styrket nærheten og fellesskapet hun ønsket, mens han får øket sin status og selvfølelse.
Flere eksempler på underbeviste forskjeller i måter å kommunisere på kommer sikkert etter hvert . . .
Kilde: Tannen, Deborah: "Det er ikke det jeg sier!" Cappelen 1992.